Historisk signering for blågrønn industri under Framtidsfredag i Steinkjer
Publisert: 21. juni 2024
Avtalen Malm Biogass, SalMar Settefisk og 46 trønderske gårdbrukere signerte på InnoCamp under Framtidsfredag i Steinkjer, reduserer klimagassutslippene med 30.000 tonn CO2e årlig. Nå blir skit fra settefisk og kyr til biodrivstoff for skip og tungtransport.
Klimakuttet tilsvarer om lag 20 prosent av de totale klimagassutslippene i Steinkjer, kommunen hvor både SalMars aktuelle settefiskanlegg og de 46 gårdsbrukene i Beitstadfjord SiSu (SiSu = «Skit in og Skit ut») er lokalisert.
Mens Erna Solberg, Lars Haltbrekken og Ola Borten Moe debatterte utfordringer i Europas miljø- og klimapolitikk under arrangementet Framtidsfredag i Steinkjer, signerte konsernsjef Frode Arntsen i SalMar og styreleder Lars Petter Bartnes i Beitstadfjord SiSu den historiske avtalen med Malm Biogass. Avtalen sikrer at et framtidsrettet biogassanlegg bygges ut like ved SalMar Settefisks anlegg i Malm industripark i Steinkjer og betyr at slam fra 40 millioner settefisk og husdyrgjødsel fra nær 50 gårder blir grønn energi.
Blågrønn kraftsamling
For SalMar er avtalen et synlig bevis på hva blå og grønn sektor kan oppnå når man satser sammen.
– Avtalen er bærekraftig distriktsutbygging på sitt beste. Private bedrifter og selveiende bønder går sammen om å bygge en industri som bringer oss nærmere våre klimamål. Det gir innovasjon, arbeidsplasser i distriktene og verdiskapende produkter. Gjennom det sirkulære samarbeidet vil slam fra våre settefiskanlegg nå bidra til å tilgjengeliggjøre mer grønn energi. Det er bra for alle, sier konsernsjef Frode Arntsen i SalMar.
Avtalen mellom Malm Biogass, Beitstadfjord SiSu og SalMar Settefisk er et resultat av to år med samarbeid og planlegging. Både NHO-sjef Ole Erik Almlid, styreleder Marit Haugen i TINE og bærekraftdirektør Cecilie Hultman i Nortura overvar og applauderte dagens historiske signering.
– Kua er den mest bærekraftige måten å gjøre om gress til menneskemat på, og gjennom dette samarbeidet blir kua enda mer bærekraftig. Dette er viktig for bonden og for forbrukeren, og jorda vår. Slik at vi kan produsere mat på en mer bærekraftig måte, sier Marit Haugen.
– Det er en nasjonal hendelse at vi står her i dag. Dere har laget en verdikjede som vi ikke har sett maken til i Norge, og dette er et eksempel på blågrønt samarbeid vi sjelden ser andre steder. Verden roper på mat både fra jorda og fra sjøen, og verden roper på sirkulærøkonomi. Det vi har, det må vi bruke på nytt, slik at vi forbruker mindre. Jeg kommer fra Malm, og min far laget mopedbane der Malm Industripark er i dag, for der skjedde det ikke så mye. Jeg flyttet fra Malm for å studere en måned etter at Fosdalen Industrier la ned gruvedriften. Da var bunnen nådd i Malm. Derfor er dette en hilsen til hele verden om at det går an å få til noe når gode krefter går sammen, noe jeg er veldig glad for, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i NHO.
Malm Biogass vil i tillegg til biogjødsel også omdanne fiskeslam og husdyrgjødsel om til flytende biometan og grønt CO2. Grønt CO2 benyttes blant annet til konservering av mat, mens flytende biometan er et miljøvennlig drivstoff for tungtransport og skipsfart.
– Det er fantastisk å jobbe sammen med to så fremoverlente og miljøbevisste aktører. Både SalMar og Beitstadfjord SiSu ser muligheter i et blågrønt samarbeid. Sammen med oss kan de redusere klimagassutslipp og legge til rette for sirkulær og bedre utnyttelse av ressursene sine. Slammet fra settefiskproduksjonen vil gå til biogjødsel for matproduksjon i det lokale landbruket, sier Håkon Nokhart, daglig leder i Malm Biogass.
EU vil tidoble bruken av biometan fram mot 2030.
Den grønne sirkulære industrisymbiosen som etableres ved Malm industripark innerst i Trondheimsfjorden er en del av løsningen som politikerne diskuterer over hele Europa.
Biogass er ikke bare et satsningsområde for landbruket og havbruket i Steinkjer. EU har nemlig også satt seg ambisiøse mål; fra 2022 til 2030 skal bruken av biometan tidoble seg.
– Årsaken er enkel: Ved å utvinne biometan fra den økende avfallsmengden i Europa kan man produsere grønn og sikker energi. Energien distribueres rimelig og enkelt gjennom den allerede velutbygde gassinfrastrukturen, sier Håkon Nokhart i Malm Biogass, som har store ambisjoner om videre utvikling.