Sandra (23) flyttet til Steinkjer uten å kjenne noen: – Nå føles det som hjemme
Sandra ønsket seg avstand fra det kjente og muligheten til å begynne på nytt. Derfor flyttet hun alene til Steinkjer for å studere - uten å kjenne noen. I dag har hun fått venner, jobb, kjæreste og et sted hun kaller 'hjemme'.
Kort fortalt
Kæm (hvem)
Sandra (23), opprinnelig fra Kongsvinger
Ka (hva)
Ansatt på Deli de Luca
Korr (hvor)
Bor, studerer og jobber på Steinkjer
Koffer (hvorfor)
Trygghet, selvstendighet, gode venner - og "ro i sjela".
Ville stå mer på egne bein
Da Sandra skulle velge studiested, var det viktig for henne å komme seg litt bort.
Hun er svært familiekjær og har nær kontakt med foreldrene, men ønsket samtidig å stå mer på egne bein. Hun ville skape sine egne rutiner og få muligheten til å begynne på nytt et sted der ingen kjente henne fra før.
Steinkjer dukket opp som et alternativ etter at hun møtte representanter fra studiestedet på en utdanningsmesse. Byen virket passe stor, og muligheten til å kombinere studiene med jobb veide også tungt.
Et par uker før studiestart kom hun flyttende. Alene.
– Jeg ønsket å komme meg litt bort og få muligheten til å begynne på nytt. Da måtte jeg også utfordre meg selv og bli kjent med nye mennesker.
Den første tiden gikk med til å finne fram, bli kjent med byen og etablere en ny hverdag. Menneskene hun møtte, opplevde hun som åpne og imøtekommende.
Også størrelsen på byen passet henne godt. Steinkjer var lite nok til at hun raskt fikk oversikt og fant seg til rette, men stort nok til å ha det hun trengte i hverdagen.
Fant sin vei gjennom yrkesfag
Veien til økonomistudiet var ikke helt rett frem.
Sandra valgte først yrkesfag og tok senere læretid i kontor- og administrasjonsfaget. En periode vurderte hun en framtid i politiet, men erfaring fra praksis gjorde det tydelig at det ikke var riktig vei for henne.
Gjennom økonomifag og praksis i en eiendomsbedrift oppdaget hun derimot at hun trivdes godt med administrative oppgaver.
Læretiden beskriver hun som to av de beste årene i livet. Hun likte å få ansvar og kunne konsentrere seg om konkrete arbeidsoppgaver, samtidig som hun hadde støttepersoner rundt seg dersom hun trengte hjelp. Fagbrevet har også gitt henne en trygghet og noe å falle tilbake på etter studiene.
Én ting vet hun allerede om den framtidige arbeidshverdagen:
– Jeg er sosial og liker å snakke med mennesker. Jeg ønsker en variert jobb der jeg kan møte og hjelpe andre. Å sitte stille og alene foran en skjerm hele dagen er ikke noe for meg.
Måtte skape sin egen hverdag
Å flytte hjemmefra handlet ikke bare om studiene. For Sandra handlet det også om å bli mer selvstendig.
Hun måtte skape egne rutiner, ta ansvar for økonomien og få hverdagen til å gå opp uten familien i nærheten. Foreldrene er fortsatt en viktig del av livet hennes, og hun snakker gjerne med dem flere ganger om dagen.
– Jeg har blitt mer selvstendig og voksen. Jeg har måttet finne ut av ting selv og bygge opp det livet jeg ønsker å ha.
Litt etter litt har det ukjente blitt kjent. Hun fikk seg studieplass, jobb, venner og faste møteplasser. Det som først var en ny by, har blitt rammen rundt en hverdag hun stortrives i.
Bygde nettverk gjennom studier og jobb
Da Sandra kom til Steinkjer, kjente hun ingen. Hun visste derfor at hun selv måtte gjøre en innsats for å finne sin plass.
Hun deltok aktivt i fadderperioden og skaffet seg jobb ved siden av studiene. Slik ble hun kjent med mennesker både på universitetet og utenfor studentmiljøet.
– Man må være villig til å delta og ta litt initiativ selv. Det er vanskelig å få et nettverk hvis man bare sitter hjemme og venter på at noen skal ta kontakt.
Hun beskriver studentmiljøet i Steinkjer som lite, oversiktlig og inkluderende. Med noen få studieretninger og rundt 400–500 studenter er det lett å bli kjent på tvers av fag, alder og årskull.
Mange kommer dessuten til byen i samme situasjon som Sandra: De har flyttet hjemmefra og kjenner få eller ingen fra før.
– Da blir folk ofte mer åpne for å bli kjent. Det er lettere å ta kontakt når mange er i den samme situasjonen.
Erfaringen hennes viser at det er fullt mulig å flytte alene til Steinkjer og bygge seg et nettverk. Men hun er tydelig på at man må tørre å møte opp, selv om det kan føles uvant i starten.
Vil at andre skal kjenne på tilhørighet
Inkludering er viktig for Sandra, nettopp fordi hun vet hvordan det føles å stå utenfor.
Hun legger merke til dem som sitter alene, og tilbyr dem gjerne en plass sammen med seg. Det trenger ikke alltid å bety en lang samtale. Noen ganger kan det være nok å få sitte sammen med andre.
– Jeg ønsker ikke at noen skal føle at de ikke har noen å være sammen med.
Sandra beskriver seg selv som direkte og ærlig. Hun kommer fra en familie der man sier tydelig hva man mener, og foretrekker at menneskene rundt henne gjør det samme.
Vennene vet at de kan komme til henne dersom de ønsker et oppriktig svar.
– For meg skaper det trygghet når folk er åpne. Da vet man hvor man har hverandre.
Hun har mange bekjente, men er samtidig bevisst på hvem hun bruker mest tid og energi på. De nære relasjonene betyr mye, enten det er familie, venner eller kolleger.
Har funnet arbeidsmåter som passer henne
Sandra ble utredet for ADHD på barneskolen etter at lærerne oppdaget tegnene.
I dag ser hun diagnosen som en del av hvem hun er, ikke først og fremst som en begrensning. Hun kan være rastløs og ha mye energi, men opplever også at energien kan være en styrke når den brukes riktig.
For henne har det vært viktig å finne arbeidsmåter som fungerer, og å ikke la diagnosen bestemme hva hun kan få til.
– Folk med ADHD kan oppnå det samme som andre. Man må få prøve, finne gode måter å jobbe på og ikke la diagnosen bli en begrensning.
Hun trekker særlig fram betydningen av lærerne og de andre voksne som så henne, brukte tid på henne og hjalp henne med å gjennomføre oppgaver.
De erfaringene har også preget måten hun selv møter andre på.
– Jeg vet hvor mye det kan bety at noen ser deg, tar deg på alvor og gir deg en mulighet.
Roen finner hun i stallen
Hester har vært en viktig del av Sandras liv siden barndommen. I rundt tolv år drev hun aktivt med ridning og stallarbeid.
I stallen fant hun en ro hun ikke opplevde på samme måte andre steder. Sammen med hestene ble tankekjøret mindre, og oppmerksomheten ble rettet mot noe konkret.
– Det gir meg ro i sjela. For meg har det vært en form for terapi.
Hun savner stallmiljøet og vurderer å begynne med hest igjen. På lengre sikt drømmer hun om å eie sin egen, selv om hun vet at det krever både tid og penger.
Uttrykket «ro i sjela» bruker hun også når hun forteller om tilhørigheten til Steinkjer.
Når hun kommer tilbake etter å ha besøkt familien, kjenner hun at kroppen roer seg. Familien og barndomshjemmet betyr fortsatt mye, men Steinkjer har blitt hjemmet hun har skapt selv.
Kjæreste var ikke en del av planen
Da Sandra flyttet til Steinkjer, hadde hun bestemt seg for én ting: Nå skulle hun konsentrere seg om studiene.
– Det var noe av det første jeg sa til meg selv: «Nå skal du fokusere på studiet. Jeg skal ikke ha noen kjæreste.»
Slik gikk det ikke helt.
I dag har hun kjæreste i området. Sammen med en jobb hun trives i, er han en av de viktigste grunnene til at hun ønsker å bli værende.
- Han betyr utrolig mye for meg, og det å ha ham nær har blitt en viktig del av hvorfor jeg ønsker å bygge videre på livet mitt her.
Vil bygge videre på livet i Steinkjer
Sandra ser for seg en framtid i Steinkjer.
Hun har nå valgt å ta en pause fra studiene, og ønsker å bruke denne perioden til å fokusere på jobb, forholdet og å skape en stabil og god hverdag.
- Jeg føler at Steinkjer er et sted hvor jeg har mulighet til å gjøre nettopp det, fordi det føles som hjemme.
Da hun kom til byen, kjente hun ingen. Nå har hun venner hun kan stole på, en jobb hun trives med og en kjæreste hun ønsker å ha nær. Flyttingen ga henne den nye starten hun ønsket seg, men også gode grunner til å bli.
Familien og barndomshjemmet vil alltid være en viktig del av livet hennes. Men Steinkjer har nå blitt Sandras nye hjem.
- Når jeg kommer tilbake hit, kjenner jeg at kroppen roer seg. Det er her jeg har livet mitt nå.
Mitt Innherred
InnoCamp, Steinkjer
Jeg bruker mye tid på InnoCamp, og det har blitt en viktig del av hverdagen min i Steinkjer. Her studerer jeg, møter venner og blir kjent med mennesker fra ulike miljøer.
Det jeg liker best, er blandingen av studenter, næringsliv og fagmiljøer under samme tak. Det gjør InnoCamp til mer enn et studiested; det er også en viktig møteplass og del av tilhørigheten jeg har fått i Steinkjer.
Har du også en historie å fortelle?
Vurderer du å flytte til Steinkjer? Vi hjelper deg gjerne med spørsmål om jobb, bolig, nettverk, fritid og andre muligheter.